Ukategorisert

Mobbingen ødela selvfølelsen

Den største forandringen og det tøffeste valget jeg noen gang har tatt, forandret mye i hverdagen min og livet. Nå ble jeg endelig bra nok. 

Som barn blir du elsket av dine foreldre, du blir beskyttet til det ytterste, og får en trøst som gir trygget i alt sårt og vondt.  Noen ganger får du kanskje også en dytt i ryggen til å tørre å være deg selv. Det er enklere sagt enn gjort, for det å tørre å heve seg over alle andre, det er vanskelig. 

Jeg husker dagen veldig godt, det var noe jeg hadde gruet meg veldig til, samtidig som gleden var stor. Jeg ønsket å bli ferdig med all dritt. Alle stygge kommentarer, stygge blikk og hvisking bak min rygg. 

Jeg ville bare bli akseptert. Jeg ville være en av alle, ikke den ene som alltid ble stilt utenfor. Jeg ville være en som ble valgt, ikke en som ikke ble valgt. 

Som 20 år gammel valgte jeg å operere bort en føflekk, som for meg hadde skapt mye vondt. Vonde minner.. og hat. 

Til tross for all godhet Mamma og Pappa hadde vist meg og fortalt meg, hjalp ikke dette på alt hatet jeg gikk gjennom. For meg var føflekken en del av meg, den var meg, men når du ser deg selv i speilet, og alt du ser er den stygge jenta. Så spilte ikke noe rolle om hvor mye kjærlighet og trygghet jeg fikk hjemme.

At en føflekk, som du er født med, skal være trykkpunktet for å gi vond smerte er utrolig grusomt å tenke på nå som jeg har blitt eldre. At en føflekk skal være begynnelsen på en lang vei med smerte som aldri gir slipp, er sårt. 

Man kjenner at man får nok, kroppen får nok. Jeg fikk NOK. Jeg fikk nok så mange ganger, Jeg ville være bra nok. Nå hadde det gått fra at jeg ikke var bra nok for andre til at jeg ikke lengre så på meg selv som bra nok. Mobbingen på håndballtreningene resulterte i at jeg til slutt ikke dukket opp, mobbingen på skolen ble for tøff, jeg låste meg selv inne.

En føflekk er borte, og her sitter jeg igjen med et arr, men et relativt fint arr vil jeg si. Minnene og den vonde smerte jeg har kjent på, vil alltid være her, men jeg er glad jeg valgte operasjon for å slippe den daglige smerten.

-Siv Anita

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *