Ukategorisert

Jeg er ikke lengre medlem av..

Da har jeg tatt det store steget, det tok noen år, men endelig tok jeg fatt i det som er det riktige for meg. 

Hva som er riktig for deg, det er det bare du som vet. Det viktigste er at du er fornøyd med livet ditt, hvordan du lever det, og hva du fyller det med. 

Da jeg var baby valgte mine foreldre å døpe meg. Dette er jo noe jeg er takknemlig for i dag, da det ga meg mine muligheter til å selv velge om jeg ønsket å konfirmere meg i kirka eller humanetisk. Hadde jeg ikke vært døpt, og ønsket en kirkelig konfirmasjon, så hadde vært nødt til å døpe meg først.

Jeg er glad jeg har foreldre som ikke tok dette valget med konfirmasjon for meg, men som lot meg selv få velge ut fra mine egene tanker om livet. Jeg valgte å konfirmere meg humanetisk, da en kirkelig konfirmasjon ikke var noe for meg, med tanke på at jeg allerede hadde gjort meg opp noen formening om livet. 

Jeg har nok aldri følt meg tilpass i kirken, det å dra på skolegudstjeneste var noe jeg helst ikke ville. Å sitte å høre på gud og jesus, et livssyn og en tro som ikke var riktig for meg, det var slitsomt. Å gå i kirken er noe jeg helst ikke gjør, så frem til at det ikke er dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse i familie og vennekretsen. For da er det på vegne av noen som betyr noe for meg. 

Å konfirmere meg humanetisk er det beste valget jeg har tatt. Der er alle livssyn velkommen til å delta. Fokuset ligger på menneskene, menneskers tanker og følelser, nyheter og viktige saker rundt om i verden. 

Noe av grunnen til at jeg kanskje har holdt litt tilbake på å melde meg ut av den norske kirke er vell litt fordi jeg alltid har hatt en liten prinsessedrøm om å gifte meg i kirka. Gå opp kirkegulvet, med familie og venner til stede. Men man kan jo gifte seg uansett, for det finnes mange måter å ordne en fin sermoni på. 

Når man døper sitt barn skal man love å oppdra barnet i kristen tro, men hvordan kan jeg stå i kirka å lyve om dette kun fordi jeg ønsker å døpe mitt barn? Det har jeg ikke samvittighet til… Og hvordan skal jeg klare å si ja til å oppdra mine barn i kristen tro når alt dette ikke føles riktig for meg? 

Å gifte seg i kirka kun fordi man ønsker det, fordi det er noe man alltid har hat lyst til, det er noe som har sunket inn i meg, dette er ikke riktig. Jeg vil gifte meg på riktig grunnlag i riktige omgivelser, kunne være meg selv uten å måtte lyge om hvem jeg er, hva jeg tror på og ikke tror på. 

Jeg har nå troen på at man kan få til den perfekte sermonien utenfor kirken også, når den dagen kommer. 

Valget mitt falt til slutt på å melde meg ut av den norske kirke, da jeg ikke har noe tilhørighet der. 

Å være medlem i Humanetisk forbund, hvor det er over 93 000 medlemmer som jobber målrettet i norge og utenfor landegrensene for å styrke menneskeverd, likestilling og tolleranse, det er en god følelse. I Humanetisk forbund er alle velkommen! 

Jeg har aldri hatt noe i mot hva andre tror på, alt jeg ønsker tilbake er å bli akseptert tilbake med hva jeg tror og ikke tror. Alle er forskjellige, og det er det som gjør det så bra, at man kan få være den man er og tro på det man vil. Fyll hverdagen og hele verden med smil, glede og kjærlighet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *