Ukategorisert

Skjønnhet for meg har vært vanskelig

Vell, skjønnhet.. det er ikke bare det ytre, men også det indre. Til tider har det vært vanskelig for meg å akseptere meg selv, å se at jeg er pen, å i det heletatt se at jeg er bra nok.  

Alt bånder i hva andre mener om meg. For det var slik det startet, og til slutt endte med at jeg selv begynte å se det som ble påpekt av andre. 

Jeg har alltid hatt en føflekk i ansiktet, men en dag fikk jeg nok. Eller jeg fikk nok så alt for mange ganger tidligere, men var redd for å ta bort noe som var en del av meg. Men jeg vokste ikke, jeg ble dessverre svakere og svakere av all dritten jeg fikk. En enkel operasjon var det som skulle til. Jeg hadde med meg mamma’n min og min daværende kjæreste, de satt å venta på meg på venterommet. Dette..var skummelt. Å legge seg på benken, få lokalbedøvelse nært øyet, en skalpel som kjærer meg i ansiktet, det var skummelt. Både på forhånd og underveis.  

For hvordan ville jeg se ut? Kom dette til å bli vellykket? 

Før operasjonen var jeg på konsultasjonstime hos kirurg. Jeg fikk forklart nøye hvordan dette ville foregå, hvordan jeg måtte håndtere arret i ettertid, for å kunne få et penest mulig resultat. Resultatet ville ikke komme før det hadde gått noen år. 

Denne operasjonen var jo noe jeg hadde tenkt på veldig lenge. Flere ganger gjennom oppveksten var dette et tema, jeg snakket ofte med mamma, og var også innom legen, både for å snakke om et eventuelt inngreo og for å følge med utviklingen på føflekken. Dette var jo også noe som bekymret meg, at føflekken kunne utvikle seg til ondartet. Jeg ville jo ikke få kreft. Men jeg ville heller ikke lide meg gjennom flere kommentarer. 

I ettertid er jeg glad jeg valgte dette, jeg føler meg mye bedre, selv om jeg alltid vil ha et arr i ansiktet som minner meg på at jeg har vokst opp med en føflekk. Men en føflekk som har skapt mobbing, og ødela meg veldig mye. 

Det som irriterer meg ekstremt er hvor lite det er som skal til for å mobbe noen. Hvorfor slåes dette ikke hardt nok ned på? 

Barn skal ikke kjenne på følelsen av å ikke være bra nok. Alle er jo forskjellige, og perfekte på sin måte. Og, det var jeg og. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *