Ukategorisert

Tilgivelse – et vanskelig tema

Tilgivelse er et vanskelig tema. For vi alle er forskjellige, vi er blitt det mennesket vi er den dag i dag basert på vår bakgrunn, vår oppvekst og vårt miljø. Vi blir til og med preget av de menneskene vi omgås med, på godt og vondt.

Tilgivelse går mye på følelser, det å forandre ens holdning basert på å redusere de negative følelsene, tankene som svirrer og adferden til det positive. Men hvor lett er det å tilgi noen som har såret deg? Dette er jo så forskjellig fra menneske til menneske, nettopp fordi vi er forskjellige. Noen tåler mye, de står hardt mot hardt og tåler mye negativitet, og lar seg kanskje ikke svekkes, mens andre tåler faktisk mindre, de står i det og tar imot dritten, men knekker kanskje lettere sammen fordi det går så hardt inn på følelsene. Noen har lettere for å tilgi enn andre, men hva som er riktig finnes det ingen fasit på.

Vi alle gjør vårt beste, noe som også gjelder om noen har såret oss. Vi står fortsatt i det, vi står i motvinden som nesten er for hard til å stå i. Men vi ønsker bare en løsning på problemet, vi ønsker en rettferdighet, og gjerne ofte basert på et løfte skal rett være rett. Rettferdigheten spiller også en stor rolle i en tilgivelse. For å kunne tilgi ønsker man noe tilbake.

Det å tilgi et menneske som har såret deg, det er ikke vanskelig, så lenge man får en unnskyldning. For det å si unnskyld for noe man har gjort eller sagt er egentlig ganske enkelt. Men her kommer også personlighet inn, for noen er så stae og vanskelige, og for dem er det vanskelig å innse hva galt de har gjort fordi deres verdighet blir knekt av sannheten. Av og til kan det rett og slett bli for mye å stå i en kamp som er evig, en kamp hvor du selv har gitt motparten ganske mye, mye av tiden din og kreftene dine. Du har gitt alt for mye av deg selv, og kanskje mye mer enn hva som er greit. Men når man lever i håpet om fred, så gjør man mye mer enn hva de fleste ville gjort. Men hvor lett er det å glemme et menneske som har såret deg?

Å glemme noen er ikke lett, særlig når det er noen som står deg nært og heller ikke når den du skal glemme er noen som har såret deg kraftig. Det er nok de som er vanskeligst å glemme, fordi de har såret deg på det dypeste. De har satt sine spor på en negativ måte, de har dyrket tillit og svekket deg på topp. Dette er utrolig sårende, og ofte kjenner man at man har fått nok, men velger uansett å fortsette å stå på i håp om å få den unnskyldingen man fortjener. Nok er nok, tenker man, man kjenner det på kroppen, men velger å la være å høre på kroppens tegn så langt det går. For det å glemme er ikke lett.

Men hvorfor skal tilgivelse være så vanskelig?
I mange situasjoner er det vanskelig å tilgi, her sett ut fra noe litt større som har hendt. Mange tenker nok at når man tilgir noen som har sviktet deg så godtar du det den vedkommende gjorde mot deg. Dette er noe jeg selv ofte har kjent på i slike situasjoner. Etter mange runder frem og tilbake med meg selv har jeg kommet frem til at det å tilgi handler om hva jeg føler, synes jeg det er greit å tilgi dette? Føles det OKEY å leve videre med dette? For skal man virkelig tilgi bare for å tilgi?

Noen ganger må man sette ned foten, for sin egen del. Det å tilgi er noe man skal gjøre for en selv. For det å tilgi noen og gå videre er viktig, men da skal det skje på riktig grunnlag, for tilgivelse er en handling om et ønske å gå videre, og et behov for å få tilbake livskvaliteten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *