Ukategorisert

Du sovnet stille inn – Takk for alt

Natt til 28. Februar takket du for deg, du sovnet stille inn. 

Jeg er glad for at jeg fikk se deg dagen før, holde din hånd og gi deg en god klem. 

Jeg er så takknemlig for at nettopp du har stått ved min bestemors side, og så takknemlig for at jeg har fått vokst opp med deg som en bestefar i mitt liv. Du har vist meg så mye glede, omsorg og gitt av din trygghet. Du har hjulpet meg med lekser, du har tatt meg imot på mine tunge dager i tennårene, du har virkelig passet på meg. Døren sto alltid åpen hjemme hos dere.

Jeg har mange gode minner fra oppveksten og barndommen, men de mest spesielle er nok de gangene du var nisse på julaften. Hvorfor du aldri var tilstede når nissen kom på døra, det forsto jeg ikke helt, men et år kjente jeg igjen skoene dine. For nissen viste seg å være deg. 

Du var flink til å vise meg hverdagsglede, og være tilstede i lek og morro. Det hendte seg ofte at du rullet sammen hvitost skive med kaviar, dette smakte så godt. 

Bamsen jeg fikk av deg som liten, den som alltid lå bak i bilen din, og varmet seg i solen, den har jeg enda. Nå holder jeg den godt, og tenker på deg. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *