• Overraskelse på døra

    Det ringte på døra, noe det sjeldent gjør her hjemme. Jeg spekulerte på hvem det kunne være, da jeg mente vi ikke ventet noe besøk i disse corona tider. Jeg åpnet døren og der sto det ingen, det var ingen å se, så oppdaget jeg en svart pose stående på bakken. Jeg ble sikkelig overrasket da jeg så oppi, det var en utrolig fin sammeplantning av fine blomster og sjokolade. Jeg tittet opp for se om det var noen der, jeg rakk akkurat å se hvem det var, det var lillebroren min som hadde vært her på vegne av han selv, mamman min og stefaren min. Dette var en koselig…

  • Vi måtte pakke om – Jeg risikerer å måtte føde alene

    I disse tider er det meste usikkert, det eneste som er sikkert er at vi alle må gjøre vårt for å bidra til at covid-19 viruset ikke sprer seg, smitter de mest utsatte, de eldre, de syke og svake i samfunnet vårt.  Som gravid, og snart fødene, må jeg ærlig innrømme at dette er faktisk litt skremmende. At jeg nå snart skal føde, og risikerer å måtte gjøre dette alene, uten min samboer og min mamma til stede. Alt avhengher av om vi holder oss friske, borte fra andre mennesker som er smittet eller har vært i utlandet.  Det er veldig strenge regler her til lands nå, det er utrolig…

  • Gravidjournalen – Små og store begivenheter i ventetiden

    For litt siden bestilte jeg gravidjournalen fra filiokusmedia hos Ark bokhandel.  Jeg har siden starten av graviditeten notert ned gravidsymtomer og kroppens forandringer, dette er blitt gjort på mobilen.  Gravidjournalen er den perfekte boken for å nyte små og store begivenheter i den lange ventetiden. Det er også en fin bok som barnet selv kan få når det blir litt eldre. Sammen kan vi sette oss ned å se tilbake på tiden min som gravid.  Gravidjournalen er en stor glede i hverdagen, spesielt nå i den siste ventetiden hvor alt føles så alt for lenge til, selv om det bare er noen få uker igjen.

  • I dag er det et år siden – og i løpet av et år har to takket for seg

    I dag er det et år siden jeg mistet farmoren min. Hun døde rundt klokken sju på morgenen.  Og i dag er det begravelse for en av mine andre besteforeldre.  I løpet av et år har jeg miste to av mine besteforeldre. Farmoren min for nøyaktig et år siden, på denne dagen, og mannen til bestemoren min nå den 28. Februar. Han var som en bestefar for meg, så dette tapet er veldig tungt.  Det er utrolig hvor brått livet kan ta slutt. Noe som gir en tanke på at hver dag må nytes, gjøre det beste ut av en hver situasjon og spre kjærlighet og glede til de rundt…