Ukategorisert

Vi måtte pakke om – Jeg risikerer å måtte føde alene

I disse tider er det meste usikkert, det eneste som er sikkert er at vi alle må gjøre vårt for å bidra til at covid-19 viruset ikke sprer seg, smitter de mest utsatte, de eldre, de syke og svake i samfunnet vårt. 

Som gravid, og snart fødene, må jeg ærlig innrømme at dette er faktisk litt skremmende. At jeg nå snart skal føde, og risikerer å måtte gjøre dette alene, uten min samboer og min mamma til stede. Alt avhengher av om vi holder oss friske, borte fra andre mennesker som er smittet eller har vært i utlandet. 

Det er veldig strenge regler her til lands nå, det er utrolig kjipt, men det er dette som må til for at vi som samfunn skal overleve. 

Til nå hadde jeg pakket fødebaggen, hvor alt av klær var pakket i en felles trillekoffert. Både mine klær, babyens klær og samboers klær. Men siden situasjonen har endret seg og vi er usikre på om samboer blir å være med under fødselen så vi oss nødt til å pakke om litt. 

Jeg tok i dag en telefon til St.Olavs, for å høre hvordan situasjonen og reglene var rundt fødsel og coronaviruset nå. Jeg som fødende må møte opp alene, partner blir kontaktet når det store skjer, altså like før hun kommer til, og etter det må partner reise hjem. Noe som vil si at jeg skal gå gjennom fødselen alene, bortsett fra siste del, deretter blir jeg værende alene på barsel. Å pakke om var derfor en god avgjørelse.

Hva tenker jeg om dette?
Jeg tror nok ikke at jeg helt forstå dette her, jeg forstår nok ikke helt hvilken situasjon vi som et samfunn står oppi, men det jeg forstår og vet, er at vi alle må gjøre vårt for å holde dette viruset i sjakk. Vi må tenke på hverandre. Ikke bare på oss selv.

Tanken på det å måtte gå gjennom en fødsel alene er forferdelig å tenke på. Det var jo ikke slik jeg hadde sett for meg fødselen, det er skremmende, men jeg forstår at det er nødvendig å måtte gjøre det på denne måten.
Jeg er på en trygg plass, så jeg blir jo godt tatt vare på, selv om jeg skulle ønske at samboer og mamma var tilstede med meg gjennom hele fødselen. De er jo tryggheten min.

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *