Ukategorisert

En helt ny hverdag, fødsel og mammalivet

En helt ny hverdag har begynt, det er litt rart men føles så godt, for endelig er vi en liten familie. 

Det hele startet med rier midt på natten, det var ca rundt klokken 03 natt til 10. April at jeg merket at mensensmertene jeg lenge hadde kjent plutselig kjentes annerledes ut. Det startet i det små. Jeg fulgte nøye med klokken, noterte ned når smertene kom og hvor lenge de varte. Jeg var spent, nysgjerrig på fremgangen og selvfølgelig litt redd. 

Jeg var redd for hvordan dette skulle gå, spesielt med tanke på situasjonen rundt corona viruset. For slik denne situasjonen er så var det ikke sikkert at samboer kunne være med under fødselen. Vi forberedte oss på det aller verste, at jeg kunne bli isolert og måtte føde helt alene. Var vi heldige kunne samboer være med under fødsel, men ikke videre til barsel. 

Når jeg kjente at noe var i gang, og kroppen viste tegn til fremgang fikk jeg komme inn på sykehuset for en undersøkelse. Alt sto bra til med lille jenta, og jeg hadde fortsatt noen timer igjen med venting. Jeg reiste hjem for å slappe av mest mulig og i påvente av at riene skulle bli tette. 

Jeg var hjemme i ca 5/6 timer, men lengre gikk det ikke. Jeg begynte å føle meg utrygg, kjente på en enorm smerte som jeg overhode ikke viste hvordan jeg skulle lindre eller gåndtere. Jeg måtte gjøre det som var riktig, og det var å reise inn. 

Vell framme på sykehuset ringte vi på døra for å komme inn. Jeg måtte gå inn alene, mens samboer ventet utenfor for nermere beskjed. Jeg ble skrevet inn og fikk et rom. Jeg ble undersøkt, det ble stilt spørsmål til helsa mi og samboers helse med tanke på corona viruset. Det ble da konkludert med at han ikke fikk lov til å bli med under fødselen, siden han nylig hadde vært forkjølet og ikke følte seg helt i form. Dette var vi forberedt på, og hadde en backup plan med å prøve å få til at mamma kunne bli med. Vi fikk heldigvis grønt lyst til at det var greit. 

Selve fødselen varte i ca 4 timer, siste time med pressrier før lille jenta kom til verden klokken 21.27 på kvelden. For en lettelse det var å endelig ha henne her. Med god støtte fra mamma og den fantastiske jordmoren så følte jeg meg trygg og godt ivaretatt selv om samboer ikke fikk være med. 

I utgangspunktet ønsket jeg å ha med samboer og mamma under fødselen, og at samboer ble med videre til barseltiden på sykehuset. Vi hadde snakket mye om fødselen, hvordan jeg ønsket det og hvordan samboeren ønsket det. Vi hadde vært på samtale på sykehuset i forkant, for å legge en plan sammen med de for at vi begge skulle få en fin opplevelse. Spesielt med tanke på meg og mine utfordringer med sprøyter, blodprøver, generelt nålestikk og legeutstyr. Dette er noe jeg synes er veldig skummelt og vanskelig. 

I sin helhet har jeg hatt en fin fødsel. Jeg har fått jenta som har ligget i magen min i 9 måneder, hun som har sparket, hikket og strekt på seg der inne. Det å gå gjennom en fødsel var litt av en opplevelse, en tøff opplevelse som jeg fikk oppleve sammen med min mamma. Hun var en god støtte, slik hun alltid er. 

Nå nyter jeg og samboer den nye hverdagen, endelig er vi en familie på 3. Mammalivet har begynt og jeg kan ikke være mer stolt enn hva jeg er nå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *